Et par glass

ble visst et par glass for lite
syk av håp, gi mæ mere
la mæ drikk opp lyset
la mæ drikk opp lyset
fine menneska med fine problema
vi forstår alt
men lykken plasserte vi høyt i horisonten
ut av sinn, ut av syne
stadig vekk på reise
men står fortsatt i døråpninga
mindre opptatt av innholdet enn innpakninga
vi e ikke i himmelen, vi e på jorda
og det e ingen sin feil, men min
livet e for kort og æ e for mye
det enklare å kjenn på såret i handa
enn på sårbarheta
det æ mangla kanke kjøpes
æ forstår det
men alle øyeblikkan kjennes lånt
ingen som mine
for det æ mangla kanke kjøpes
æ forstår det
men alle øyeblikkan kjennes lånt
ingen som mine
har virkelig prøvd prøvd å voks opp
har virkelig prøvd prøvd å ikke gjør det
lykken e selve veien, shabby chic
vær så snill å vis mæ den
som et portrett av en skygge
ser kidsan voks forbi mæ
ååh større, men ofte svakere
æ vil ikke bare vær et speil av det æ ser
e æ en fange av frykten
det e lenge sia æ kunne fly
alle drømman gikk i oppfyllelse
men ka skjer bak det øyet kan se
for det æ mangla kanke kjøpes
æ forstår det
men alle øyeblikkan kjennes lånt
ingen som mine
for det æ mangla kanke kjøpes
æ forstår det
men alle øyeblikkan kjennes lånt
ingen som mine
ser på sanda som dansa i vinden
gjør sæ til for fjellan og havet
vend hodet mot himmelen
den e så jævlig vakker i kveld