Stormen

før va livet lett å leva
me håp og tro og rake rygg jordsmonnet va karrig
men verden trygg
me levde heilt på andres nåde måtte svelga stolthet dag for dag sinnet bare vokste
for kvert feiselslag
mens alt det trygge gjekk i stå og drømmen virka fjern å nå så sprengte raseriet på
uden nåde
her komme stormen
den store endelige stormen og rive allting med seg
någen ganger må me gjønå stormene som herje vilt
for å stå me rak rygg
når alt blir stilt
når alt det trygge går i stå og drømmen virke fjern å nå kan raseriet sprenga på uden nåde
her komme stormen
den uunngåelige stormen her komme stormen
den uunnværlige stormen som rive allting med seg
og ingenting e som det va og ingenting som det ska bli
me våkne te ein nye dag me våkne te ein nye dag
og rive allting med seg
og ingenting e som det va
før va livet lett å leva
med håp og tro og daglig flid aaaaaah
ein heilt ny tid