Mortens vise
Ole Paus
[Verse 1]
Som søvnige øyne er solen rett før den går ned
Rød som et syn som har sett alt som var å få se
Havet får bølger og skyene hviler på den
Verden er trett, sov i fred lille Morten, min venn
[Verse 2]
Du glir langs en elv hvor hver dråpe er fløyel og jord
Og mennesker smiler i kjølvannet efter ditt spor
Og stjerner og soler og måner blir drømmer igjen
Verden er god, sov i fred lille Morten, min venn
