Merkelige Mira
Merkelige Mira sitter på en parkbenk mens det glitrer
Fugler og fontener rundt en lurvete kropp
Merkelige Mira trekker frem en flaske mens hun drikker
Nynner hun at solen snart står opp
Skynd deg hjem til deg selv Kjære Mira det er kveld
Det er tid å komme dit hvor du bor
Hun tar flaskene med og dermed rusler hun avsted
Gud vet hvor
Merkelige Mira nøler Kroppen stanser mens hun føler
På et tre og på et hus og så på en port
Mira bærer sykdom i seg Ekkel sykdom Herren fri seg
Fra ansvaret for hva hans barn har gjort
Skynd deg hjem til deg selv Kjære Mira nå i kveld
Skal din skam og du få sove i fred
Det skjedde her et sted En fremmed
Gud alene vet hva han het
Merkelige Mira drømmer rare bilder og det strømmer
Farge til et ansikt og blod til en munn
Hun ga ly for gatens redde dyr og natten dette skjedde
Sto hun selv på fire som en hund
Men skynd deg hjem det er kaldt kjære Mira overalt
Griner ansikter fra djevelen selv
De troskyldiges flokk har stygge sår
Det vet du nok fra deg selv
Merkelige Mira brenner som i feber og det renner
Våte minner mens det rister i hennes kropp
En prøvesten skal livet være Her er solen ta den kjære
Snart er dagen ny og du står opp
Kjære Mira lev i fred Ta den kalde solen ned
Legg den rundt dine væskende sår
Du klør deg selv til blods men jorden
Er ditt arvegods Som skrevet står
