Rødbrune Seil

Det hendte for lenge sia
Langt oppi nord et sted
Folk gikk og venta på bygdefarjekta
Men ho va ikkje å se
Ho skulle komme fra Bergen
Lasta med alt som går an
Av rugmel sukker sirop og salt
I bytte førr tørrfesk og tran
Men jekta va borte
Nåkka va feil
De speida forgjeves
Etter rødbrune seil

Bygdas beste va med
Våkne og vante menn
Va de forlist eller eller satt i arrest
Storbåra bryt og brenn
Ei mor går i uro og vente
På sin kjære sønn
En far hytte handa mot en hard horisont
Og folket går sammen i bønn
Men jekta va borte

Håpet minka daga for dag
Ansiktan mista glød
Det som kom te bygda nu
Va den bare og bitre nød
Bleik som et lite barnekinn
Blå som en dødsmerka munn
Svart som selve djupe jorda
Under en kistebunn
Jekta va borte

Et år får passere
To år hangle av sted
Da ser ei kone i vinduet
Et syn ho kan kjennes ved
En båt der ute på fjorden
Det kan umulig være feil
Hjertet hamre pusten hiv
Ser dokker rødbrune seil
Jekta e hjemme
Herre min Gud
Jesus Maria
La det gå bud

Nu ringte de kirkeklokka
Ringte og ropte takk
Takka førr livet og gutan og gleden
Ringte te klokka sprakk
Sprakk av lutter glede
Sparte sin siste lyd
Te dagen da alt ble nytt igjen
Og alt bare jubel og fryd
Og jekta va hjemme
Berga og heil
Tebake fra Bergen
Med rødbrune seil