Nådeløst klar
Kristoffer Magnus Nohr Unstad
Ho våkna sakte fra en drøm
som føltes litt for sann
før ho stabla sæ på beinan
og skylte det ned med vann
ho lista sæ stille inn på badet
og granska sæ sjøl der ho sto
i lyset fra taklampa
og isinga fra flisan
visst va det fristanes å røm
sovevogn på første tog
og bare slumre sæ igjennom
nok en indre monolog
men hårstrikken satt liksom litt for stramt og
kroppen va så kvapsat og rar
ungan va våken i stua
og dagen lå der nådeløst klar
