Silur Wie
Khold
Senket over ord i evig tid,
glemt, forjettet, sultet, død for liv.
Neglene smuldret, øynene små,
lutrygget, langhåret, knoklet og grå.
Krummet over tunge bøker, forne ord,
leter etter kraft i trolldom, mørke spor.
Håret hvitnet, hånden skjelven,
forbanner verden fast med pennen.
Blikket evig vendt mot tette skrifter,
gulnet visdom under støv og rifter.
Blekket er kobber i lampeskjæret,
diktert er dommedags tunge lære
