Månestein

Det e akkurat når dagen farges blå
Når det blåe lyset trer sæ over byen
Som en kjole
Du ser indigo og lapis komme på
Og det einaste du ska her e å gå

Det e akkurat når dagen legg i fra
At du tenk at samme ka
Så e vi enmannsmusikanta
Du kan spelle der du står og du kan dra
Men du spelle for dæ sjøl akkurat da

Æ Veit ikkje ka det e sa han
Men lyset treff mæ mest
Når d'e minst av det
Forstår du ka æ meina
Vi som kommer ifra mørketid
Vil alltid søke dit
Kor det glitre i turkis
Og månesteina

Det e akkurat når dagen farges blå
Når det blåe lyset trer sæ over byen
Som en kjole
Du ser indigo og låpis komme på
Og det einaste du skal her e å gå

Du e sommerbarn sa han tel ho
Og sommeren e sterk
Æ Kan tåle den i ganske små buketta
Æ Blir gjerne med dæ dit
Men æ må nordover igjen
Når dagen får pariserblåe stetta

Det e akkurat når dagen legg ifra
At du tenk at samme ka så e vi
Enmannsmusikanta
Du kan spelle der du e og du kan dra
Men du spelle for dæ sjøl akkurat da

Æ E kanskje melankolsk sa han
Mens du e lys og glad
Det e sol og varme
Der du høre hjemme
Æ Ska følge dæ tel lyset
Bare æ får lov å dra
Når en landsdel rope
Med sin mørke stemme

Det e akkurat når dagen farges blå
Når det blåe lyset trer sæ over byen
Som en kjole
Du ser indigo og lapis komme på
Og det einaste du skal her e å gå