Det sandeste

Hva han hvisker når han hviler ved
Din side svøpt i duften av
Ditt lyse hår
Og gjemt i dine sansers mørke prakt
Hva hans hjerte roper til deg
Hva der toner gjennom luften
Skal du gjemme tro og glemme
Mest av alt hva han har sagt
Og han lyver ikke for deg når
Han hviler ved din side
Når han kysser dine øyenår og
Synker mot ditt skjød
Når han brenner ord imot
Deg som du aldri skulle vite
Når han løser alle lenker av
Sin lengels unge glød
Du skal bare ta imot det som
Et lite dyr i livet
Het av glemsel stum av lykke
Ved at gro og være til
Du skal åpne deg og grådig drikke
Alt hva han har givet
Du ska tro på det han hvisker
I det korte stumme spill
Men natten er til ende
Og de pikelige krefter
Ikke mere når han sanser skal
Du skjule deg igjen
Skal du glemme han hvisket
Hva han gråt og lengtes efter
Hvis det gjør deg ondt at minnes
Skal du glemme det igjen
Men det i sandeste i verden
Skal du vite er hans stemme
Når han hviler ved din side
Når han er deg ganske nær
Hva hans hete lepper hvisker
Skal du gjemme tro og glemme
Det livets dype åndedrag er drøm og stjerneskjør