Kirkesalme
Peters sang
Det står en kirke på Gud vet hvor,
en skare er samlet om ord og om bord.
Alt vi har tatt med, er livet vi har,
som bortkomne barn på vei til vår far.
Vi roper:
Hør våre bønner, Gud!
En kirke er fylt av Gud vet hvem,
en flokk finner sammen i lengselen hjem.
Og det vi knuste til titusen skår
bærer vi med oss som ujevne sår.
Vi roper:
Leg våre sår, O Gud!
Og kirken, den rommes av Gud vet hva
av alt som vi skjulte og ord vi sa,
av dagene som brast og dager som bar,
med spørsmål vi hadde som aldri fikk svar.
Vi roper:
Se våre liv, O Gud!
En kirke har reist seg på dem som falt,
på dem som sviktet og rømte fra alt.
Men de vendte om, tilbake til ham
og ga ham sitt hjerte, sitt fall og sin skam.
Kirken i verden er de som tror
at Jesus som døde er Kristus vår bror
som bærer våre sår og nederlag
og reiser oss fra støvet på Guds egen dag.
Vi roper:
Du er Messias, Gud!