Som alltid før

Mairegnet strømmer ned
Han står i vinduet for å se
Mennesker gå forbi
To under samme paraply
Tanken dukker frem på ny
Hvor er hun nå

Og sakte forsvinner gode minner
Blir slukt av det sorte
Er plutselig borte igjen
Som alltid før

Desember, det snør og snør
Vinden klynker, dagen dør
Han tar farvel
Med et ansikt som sto lyst og klart
I en drøm han har bevart
For seg selv