Karibien

For å være helt, helt ærlig her i dag
Er det her en låt jeg skriver for å fjerne meg fra alt
Bretter klæra i en ball, ey, fuck å pusse tenner
Hverdagen er angst, kalde og klamme hender
Til vanlig er jeg bra på å klare å late som det er greit
Men i dag er bare dagen alt jeg tar i lander feil
Psykologen sa «Prøv å se det i perspektiv»
Her eg sitter nedpå Nav og konstaterer at jeg er clean
For et helt panel av mennesker som må studere mitt liv
Sånn at de kan være trygge på at summene de gir
Faktisk ender opp på tinga de forteller dem de vil
De sa «Det handler om tillit, det er bare tillit som skal til»
Kall det tillit om du vil, jeg
Jeg kaller det fordreining
Det tvilende lette smilet når det kommer en som meg inn
Men jeg har lekt denne leken, hver andre uke hos legen
Går inn og fyller koppen opp til streken
La meg hoppe ut av fly på en vakker dag
La meg klappe taranteller så jeg slapper av
La meg falle gjennom skyene det regner fra
Da, kanskje blir verden bra
La meg spille Wordfeud i et minefelt
Eller bygge korthus og spiller stigespill
La meg falle gjennom skyene det regner fra
Da, kanskje blir verden bra

Jeg er cruiseskip i Karibien
Uten noen til å styre den
Og jeg kunne tenke meg hjem
Jeg er en manet
Midt i havet
Uten noen til å styre den

Så skjønner du, skjønner du, skjønner du, skjønner du?
Skjønner du hva det går i?
Så skjønner du, skjønner du, skjønner du, skjønner du?
Skjønner du no mer enn meg?

Skjønner du, skjønner du, skjønner du, skjønner du
Skjønner du hva det går i?

For det gjør ikke jeg