Aleina

Nå står eg her og vakle øve avgrunnen igjen
Kaos smile te meg som om eg va ein gammal venn
Eg har gått meg sjøl te blods eg e hudlaus og naken
Om det bare va et mareritt men eg e lys vaken

Aleina aleina
Aleina aleina igjen

Eg sprang te „psykofolket" Dei sa „det e bare bare"
Og menigheten sang „ingen e så trygg for fare"
Min venn kunstneren grein for han va sjøl så misforstått
Og menigmannen sa „det vil nå helst gå godt"

Aleina aleina
Aleina aleina igjen

Nåken ropte „sunnhet" andre vakje inne
Dei hadde skifta image og sluppe te der solå skinne
Alle hadde håver men nåken mangla føter
Dei fauk omkring med vinden og skreiv ut „ikkje in nok" bøter

Aleina aleina
Aleina aleina igjen

Så gjekk eg te meg sjøl Eg hadde kappa og linjal
Eg stod og preika fine ord om avmakt og moral
Så det va'kje møkje hjelp å få i selskap med meg sjøl
Kom legestand og svirebrødre gi meg dop og øl

Aleina aleina
Aleina aleina igjen